Oppmerksomheten rettes nå mot Grønland, etter at den amerikanske presidenten gjentatte ganger har uttalt at USA trenger området for sin nasjonale sikkerhet. Det ble ikke utelukket at alle midler kan tas i bruk, også militære.
Denne uttalelsen har satt NATO i en unik posisjon. De eksisterende militære planene for alliansen bygger på eksterne motstandere. For en situasjon hvor en NATO-alliert truer en annen NATO-alliert, finnes det ingen fastsatt instruks.
Danmark og Grønland har derfor insistert på et snarlig møte med den amerikanske utenriksministeren Rubio, men han holder unna ennå. Ifølge grønlandske og danske uttalelser skal møtet klargjøre USAs intensjoner.
Den danske statsministeren advarte offentlig om at et militært angrep fra én NATO-alliert mot en annen ville stoppe alt, inkludert NATO selv og dermed også sikkerheten som er bygd opp gjennom tiår.
Selv uten faktiske militære steg har tonen i de amerikanske uttalelsene allerede fått konsekvenser. Flere reaksjoner understreker at eskalerende retorikk i seg selv svekker stabiliteten og tilliten innad i alliansen.
At USA ikke nøler med å bruke militære midler, har amerikanerne vist de siste ukene da de bombet flere narkotika-speedbåter og gjennomførte en militær operasjon for å kidnappet Venezuelas president.
Flere europeiske ledere har åpent gitt sin støtte til Danmark og Grønland. Det er understreket at dette ikke bare er en bilateral konflikt, men en sak som berører hele Europa.
Innen NATO høres det advarsler om at bare diskusjonen om dette saken er skadelig. Alliansen er bygget på verdier og tillit, og ideen om at trusselen kommer innenfra, oppleves som svekkende.
I tillegg er det relevant at den nylig fastsatte amerikanske forsvars- og sikkerhetspolitikken gir inntrykk av at USA søker hegemoni over hele den vestlige halvkule. Den væpnede styrken til USA strekker seg ikke lenger bare sørover over «Golfen av Amerika» og «bakgården» i Mellom- og Sør-Amerika, men også nå nordøstover.
I lys av dette synes Ukraina-spørsmålet å bli overlatt av Washington til Russland og EU. Europeerne må tilsynelatende forberede seg på at trusselen ikke bare kommer fra øst, men at usikkerhet, forstyrrelser og aversjon nå også truer vestfra.
Til slutt understreker mange militære analytikere at det å vente ikke er et alternativ. Europeiske stemmer sier at det trengs klarhet om fremtiden til Grønland og NATO, samtidig som det anerkjennes at det ikke finnes et ferdig utarbeidet scenario for en krise som denne.