De siste hendelsene blir i økende grad sett på som ikke isolerte tilfeller. Den polske statsministeren Donald Tusk advarer om at Russland kan fremstille angrep på land som støtter Ukraina som «uhell». EUs utenrikssjef Kaja Kallas omtaler de siste hendelsene som gjennomtenkte forsøk på å svekke europeisk besluttsomhet og skape splid.
Fasiliteter
Trusselen begrenser seg ikke til et klassisk militært angrep. Europeiske land forbereder seg også på cyberangrep, sabotasje, desinformasjon, valginnblanding og forstyrrelser av viktige tjenester. Angrep kan variere fra land til land og være rettet mot for eksempel militær infrastruktur, offentlig transport eller andre avgjørende fasiliteter.
Dette gjør det også vanskeligere å avgjøre når en russisk handling bør betraktes som et reelt angrep. Innen NATO gjelder prinsippet om at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. Spørsmålet er hvordan alliansen skal reagere på provokasjoner og andre handlinger som ikke lett kan defineres som tradisjonelle militære angrep.
Promotion
Krigsbok
Derfor oppfordres europeiske land til å forberede seg bedre. Storbritannia reviderer sin såkalte krigsbok, som ikke er blitt oppdatert på flere tiår. Kallas går blant annet inn for bedre beskyttelse av infrastruktur, sterkere cyberforsvar og økt etterretningsutveksling mellom europeiske land.
Politiske og militære ledere prøver også å øke bevisstheten blant befolkningen om risikoene. I Storbritannia advares det mot at samfunnet er psykisk dårlig forberedt på en alvorlig krise. Sverige og Finland involverer allerede sivilbefolkningen mye tettere i sine beredskapsforberedelser. Nederland anbefalte nylig å ha matlagre for åtte dager i hjemmet, i stedet for bare tre.
Borgere og bedrifter
Innsatsen går derfor utover styrking av militæret. Borgere, reservister, sykehus, forsyningsbedrifter og andre samfunnsorganisasjoner kan få en rolle dersom en alvorlig krise skulle oppstå. I Finland blir dessuten samfunnsledere utdannet for å vite hvordan samfunnet skal fungere under en slik krise.
Økt militær og sivil beredskap presenteres samtidig som en måte å forhindre krig på. Utgangspunktet er at et samfunn som er psykisk og militært bedre forberedt, blir mindre sårbart. Kallas ønsker også at russiske angrep skal møtes med konkrete mottiltak.
Ukraina
Beskyttelse av kritisk infrastruktur får også mer oppmerksomhet. Det gjelder ikke bare synlige militære mål. Undervannskabler og datasystemer kan også bli rammet. EU arbeider derfor med internasjonalt samarbeid for bedre å sikre sjøbunnsinfrastruktur.
Samtidig fortsetter Europa den militære støtten til Ukraina. Europakommisjonen jobber med betalinger for ukrainske forsvarskjøp og har godkjent produksjonsplaner for Patriot-raketter. Kallas sier at Europa ikke vil redusere støtten til Ukraina selv om Russland øker presset.