Å bevare enheten regnes som den viktigste oppgaven for lederne av de 32 NATO-landene. Toppmøtet i Ankara skal formidle at alliansen, til tross for ulike synspunkter, fortsatt står samlet overfor de russiske sikkerhetstruslene Europa står overfor.
En sentral rolle er lagt til NATOs generalsekretær Mark Rutte. Han forsøker (som for to år siden på NATO-toppmøtet i Haag) å holde USA tett involvert i alliansen og ønsker å hindre at uenigheter overskygger det felles budskapet.
Trump
Holdningen til USAs president Donald Trump spiller en viktig rolle i dette. Hans syn på NATO, forsvarsutgifter og ansvar blant de europeiske allierte har stor innvirkning på forholdene innen alliansen.
Promotion
Samtidig vokser troen innen NATO på at Europa må ta større ansvar for sitt eget forsvar. Derfor står ytterligere økninger i forsvarsutgifter og en utvidelse av den militære produksjonskapasiteten høyt på agendaen for toppmøtet.
Flere våpen
Forsterking av forsvarsindustrien får også mye oppmerksomhet. De allierte ønsker å øke produksjonen av militært materiell for bedre å imøtekomme de økende sikkerhetsbehovene og styrke den felles slagkraften.
Støtten til Ukraina forblir dessuten et av hovedtemaene. De europeiske NATO-landene og Canada ønsker å fortsette å gi langvarig militær og sikkerhetsstøtte. Det snakkes om en støttepakke på 70 milliarder euro for de kommende årene.
Russisk fare
Selv om europeiske land tar et stadig større økonomisk ansvar, understreker NATO at USA fortsatt er militært uunnværlig for forsvaret av Ukraina. Samtidig forbereder europeiske allierte seg på en fremtid der de spiller en større rolle i forsvaret av egen kontinent.
NATO ønsker også å opprettholde presset på Russland. Allierte fortsetter å se på Russland som en langvarig trussel mot sikkerheten i det euro-atlantiske området. Derfor er toppmøtet i Ankara ikke bare et møte om nye forpliktelser, men også en test på den politiske samholdet i alliansen i en tid med økende internasjonal usikkerhet.