Utenlandske militærskip må melde fra minst 48 timer i forveien før de passerer gjennom den smale Finskebukta. Det er den eneste tilgangen til den russiske havnen i Sankt Petersburg. Estland har innkalt den russiske chargé d’affaires og overlevert en formell protest.
Utenriksminister Margus Tsahkna omtalte bruddet som alvorlig og uakseptabelt. Tidligere i år var det spenninger etter at Estland prøvde å stoppe en russisk oljetanker. Russland svarte da med å sende et jagerfly som brøt gjennom estisk luftrom.
I Østersjøen og andre skandinaviske farvann har det vært flere maritime hendelser de siste månedene. Det startet i oktober 2023. Gassrørledningen mellom Finland og Estland mistet da plutselig trykket. Et kinesiskregistrert skip med russiske bånd dro ankeret sitt flere kilometer over havbunnen og ødela ledningen.
Et år senere skjedde noe lignende igjen. I oktober 2024 brakk et annet kinesisk skip to undersjøiske kabler ved hjelp av samme slags slepemetode. Europeiske etterretningstjenester mistenkte at mannskapet var bestukket av russiske tjenester. Denne gangen ble skipet stoppet av Estland.
Opptrappingen nådde et toppunkt første juledag 2024. Eagle S, en tankbåt fra Russlands «skyggeskipflåte», sveipet over fem separate undersjøiske kabler på én gang. Finske spesialstyrker bordet Eagle S i internasjonalt farvann og tvang skipet til en finsk havn. For første gang ble mannskapet pågrepet.
Krigsskip og patruljefly fra NATO begynte deretter å vokte Østersjøen permanent. Kabelhendelsene opphørte straks.
Selv om konfrontasjonene mellom skip nå har roet seg noe, har en ny trussel dukket opp: spiondrone. Flere titalls hendelser med anonyme droner som flyr over kritisk (militær) infrastruktur som kjemiske fabrikker og militære anlegg, har fortsatt.
Vestlige etterretningstjenester mistenker at disse dronene blir sendt ut fra russiske skip i Østersjøen. Denne hybride krigføringen utkjempes ikke på en tradisjonell slagmark, men i den grå sonen av folkeretten, med handelsskip som våpen og plausibel fornektelse som forsvar.