Skipet var på vei til den estiske havnen Sillamäe og seilte gjennom russiske farvann. Etter tilbakeholdelsen kunne det fortsette reisen. Den russiske opptreden viser hvordan sjøfarten i Østersjøen i økende grad blir konfrontert med krigens konsekvenser.
Maritimt
Denne utviklingen henger sammen med økende angrep fra Ukraina på russiske skip og havner i Svartehavet. Som følge av dette har Moskva flyttet eksportfrakttransporten til Østersjøen. I Finske Bukta oppstår det nå lange køer av skip som var på vei til russiske havner.
Sikkerheten til sjøs får samtidig en mer fremtredende plass i de europeiske forsvarsplanene. Maritim og sjøbunnsbeskyttelse er blant områdene hvor EU-land ønsker å utvikle nye militære kapasiteter. Også beskyttelse av annen viktig infrastruktur (les: kabler og ledninger på sjøbunnen) får økt oppmerksomhet.
Promotion
Mer samarbeid
Europiske land diskuterer dessuten hvordan de kan respondere samlet på hybride angrep og andre sikkerhetshendelser som ikke direkte regnes som væpnede angrep. På den bakgrunn tar EU-landene nye skritt mot felles utvikling og produksjon av militært materiell. De har godkjent fem store felles forsvarsprosjekter.
Prosjektene er beregnet på militære systemer som er for store eller kompliserte for å håndteres av enkeltland alene. I gjennomsnitt deltar atten EU-land i hvert prosjekt. For dette samarbeidet er det tilgjengelig midler innenfor det europeiske forsvarsindustrielle programmet på 1,5 milliarder euro.
Europeisk
Det hersker fortsatt uenighet om fremtidige betingelser for europeiske forsvarsutgifter. Tolv EU-land ønsker å holde forsvarsprogrammer åpne for militære allierte utenfor EU, som Storbritannia eller Canada. Frankrike presser derimot på for strengere europeiske preferanseregler for fremtidige EU-utgifter.